Pappaperm, uke V

Dag 21:
Tann nummer to!
Ja - "it never rains, it pours", sier de. Her går vi og venter i månedsvis på en tann, og så dukker det opp to innen noen få dager.
Olivia har allerede begynt å teste det nye stashet: nå er det på moten å bite tak i noe, og så drrrrrraaaaa i det, for da løsner det gjerne biter her og der.
Fett.

Det har også blitt mer lyd på klumpen. Før kunne vi gjerne ferske henne i å ligge og glise stille for seg selv - av ingen åpenbar grunn, men nå hender det forbausende ofte at vi til og med hører vilkårlig, trillende latter fra gulvet.
Hva slags tanker som enn surrer rundt i det lille fjonhodet, så har hun det visst veldig fint.


Dag 22:
Man er visst aldri for liten for å være trassig!

Olivia har hatt en aktiv dag i dag, for å si det sånn:
* Nektet å sove, i større grad enn vanlig. Hver sovesession har tatt lengre tid å sette i gang enn selve søvnperioden.
* Har lært seg å si "PFFFTTT!" når hun spiser barnemat.
* Ordet "nei", som før var veldig forståelig, er visst nå blitt... tolkbart. Pappa må gjerne gjenta det. Og gjenta det.
* Har begynt å leke åme/sprellemann når det skal skiftes bæsjebleie. Kan kombineres med å prøve å rive tak i bleia med hendene.
Fun times!

Mellom slagene har vi koblet av med å høre på Prince og leke.
Olivia ga meg et oppgitt, nesten nedlatende blikk, dog, da det viste seg at jeg hverken har platene Purple Rain eller Sign o' the Times.


Dag 23:
En ny, knallhard tur i åpen barnehage på Karlsrud.
Det virker som om føret er spesielt nådeløst hver gang jeg begir meg ut på de til sammen 6,4 kilometerne med bakke som ruta består av: Tykt, sporete lag med løs snø på toppen av glattis, og grus strødd på vilkårlige steder innimellom.
Jeg er utslitt i kroppen, og føler meg som en gammel mann.
På den annen side - jeg har fått tydelige bevis på at "treninga" mi fungerer: har gått ned mellom 2,5 og 3,5 kilo på en måned med barnevognskubbing. Anbefales (om du er litt sinnssyk).

Ikke vet jeg om turen var verdt det for annet enn formen min. Olivia hadde en "meh"-holdning til hele oppholdet, og gadd knapt å leke eller ta kontakt med noen. Trøtt, kanskje, eller så hadde hun bare en giddaløsdag, som vi alle kan ha i ny og ne.
Ja ja - Far fikk seg nå i hvert fall en tur ut blant folk, og det hjelper jo for å få dempet brakkesyken litt.


Dag 24:
Enda en begivenhetsløs dag, så jeg bestemte meg for å krydre tilværelsen litt.
For å avlaste Olivia litt fra sine daglige gjøremål, tok altså jeg over et par av hennes sedvanlige oppgaver:
* Jeg sølte babygrøt på meg selv (i skrittet).
* Jeg sølte middagsglass på meg selv (armen, magen) og gulvet.
* Da jeg vasket badet, sparte jeg Olivia for bryderiet med å gjenta dobørste-bragden fra sist, så jeg sparket dobørsten over ende på egen hånd. Dobørstevann over halve gulvet, samt på boka jeg leser for tiden. (Vasket boka med Listerine for å få vekk den funky lukta, og det ble... annerledes funky, i hvert fall).

Olivia og jeg avrundet dagen med å bare ligge på gulvet og le av/til/med hverandre, og hun utførte med glede en av de oppgavene jeg ikke hadde tatt meg av i løpet av dagen: tygge på og sikle over hele Pappa.


Dag 25:
Jeg tror jeg må få en spesialist til å se på ungen.
Seriøst - det skal jo liksom være meningen at hun stapper i seg tonnevis med mat fordi at hun skal kunne 1) bevege seg rundt og holde opp det høye aktivitetsnivået og 2) vokse seg større. Så hvordan i svarte svingende kan det være nok igjen til å bygge mer baby, når det virker som om det kommer mer ut av henne enn det går inn!?
Fem fulle bleier før Mamma kom hjem, og det var ikke en av Olivias verste dager engang.
Det er i slike øyeblikk man kobler ut hjernen og lar tankene fare til en plass hvor babybæsj ikke eksisterer (Sveits?).

Ellers - superduperkoselig middagsbesøk av tante Helga (som fikk babyen til å gråte) og ærestante Anette (som slett ikke fikk babyen til å gråte).
TGIF!

< FORRIGE | NESTE >