Pappaperm, uke II

Dag 7:
For en gangs skyld har jeg ikke gått til barnehagen, takket være 17-18 minusgrader hjemme hos oss. Fryktet at vesla skulle fryse til en ispinne i vogna.
Men så tenkte vi at "sånn kan vi jo ikke gjøre det hver eneste gang det blir svinekaldt i vinter", og la heller en god handlingsplan for neste kuldesjokk. Jeg slipper ikke unna en gang til.
La oss krysse fingrene for en videre mild(ere) vinter, sånn at undertegnede blir spart ytterligere påkjenning.

Uansett: Fin innedag i dag. Vi hørte mye på Tool, og sov en del.
Olivia prøvde å krype opp trappa, uten hell, og ble skikkelig rasende. Hun har nok arvet temperamentet til mamma'n sin, gett.


Dag 8:
Dette begynner bra.
Jeg satt og stirret inn i en nasty bæsjebleie, strakk meg etter vannkrana for å fukte vaskekluten, og... ffffff-FTT! FTT! sa krana.
Vi har mistet vannet i leiligheten, og takket være uheldig kommunikasjonssvikt i flere ledd, har vi ikke blitt informert om dette på forhånd. Rørlegger informerer om at vannet kanskje (!) kommer tilbake i løpet av dagen (!!). Woo hoo.

(Som et plaster på såret: da jeg rotet under trappa etter vår nødbeholdning med vann, fant jeg flere bokser juleøl som jeg helt hadde glemt av. Herren gir, og Herren tar).

To be continued...

Dag 8 (II):
Vannet er tilbake, takk og lov. Olivia, den musa, rakk akkurat å fylle en bleie til med svineri før jeg hadde vann, sånn at det ble ekstra mye styr for Pappa.

Dette skal jeg huske, første gangen hun spør om å få mer ukelønn.

Dag 8 (III):
Ja, da slapp jeg altså søren meg ikke unna å ta barnehageturen i sprengkulda likevel. I går håpet jeg på en mildere vinter, i dag fikk jeg servert -18. Vel bekomme.

Da var det bare å pakke ungene inn i så mye klær at de begge så ut som bowlingkuler av tøy og kle seg selv i hardcore, super-duper-undertøy (OBS! Reklame følger):
 Longs fra Devold, langermet skjorte fra Bavac og mellomtjukke Ulvang-sokker. Alt dette, pluss hektisk aktivitet i 17 minutter førte til at jeg svetta som en redneck innen jeg var halvveis til barnehagen.
Hadde jeg tatt på meg Stormberg-fleecen min i tillegg, vile jeg tålt -25 eller mer.

[Representanter for ovennevnte firmaer kan gjerne ta kontakt for sponsing og eksklusivitetsavtaler. Det blir en lang vinter, og jeg kommer til å skrive mye].

- så det gikk altså bra til slutt, med alle. Ingrid kom seg til barnehagen, og jeg drepte ikke Olivia.


Dag 9:
Brukte hele dagen på å mislykkes i å få Olivia til å sove. Lyktes likevel i å vaske badet med en oppmerksomhetshungrig baby krypende rundt føttene.

Ellers brukte jeg Olivia til å endelig få rede på et spørsmål som har plaget meg en stund: hvilken Soundgarden-plate som er best - Badmotorfinger eller Superunknown.
Hun er en nyttig pike å ha.


Dag 10:
Takk de høyere makter for en begivenhetsløs dag.
Natt til i dag ble oppstykket av at Olivia er i ferd med å få tenner (og derav er i konstant ubehag), noe som betyr at Pappa har slitt like mye - eller mer - med å få sove.
Jeg har benyttet meg av teknikker jeg har lest om som omhandler takling av tortur og mishandling, og har "flyttet meg ut" av min egen kropp mesteparten av dagen, i en slags transe. Hadde jeg hatt noen faktiske gjøremål i dag, ville jeg nok ha implodert av ren overbelastning.

Samtidig har Olivia vært i knallhumør, og glist, ledd, og sprellet seg rundt på gulvet. Jeg prøvde å leke litt med henne der nede, og sloknet nok før hele meg hadde nådd horisontal stilling. Våknet av at Olivia prøvde å pelle opp øyelokket mitt med sine hvasse, små babynegler. Som vanlig, besvarte hun mitt "aaaaaoouuuuuuu!" med trillende latter.

Det var andre uka, bare ti igjen.
Fy søren, som tiden går.

< FORRIGE | NESTE >