Pappaperm, uke III

Dag 11:
Verste dagen til nå.
Min kjære kone har valgt å dele forkjølelsen sin med meg, så nå har jeg piggtråd i halsen, skallen full av gørr, mørbankede muskler og lunger som føles som om de er stappet fulle av stålull. Bare det å skrive pappapermrapporter får meg til å gispe etter luft. Kanskje det er tæring?
Klarte turen til barnehagen i dag fordi jeg ikke var fullt så tett i morges, men måtte lide litt likevel: det lå såpass tykt med snø på bakken at ispiggene mine var ubrukelige, og skoene mine glapp for hvert tredje skritt jeg tok. I tillegg måtte jeg bruke alt av min rå, eksplosive, fryktinngytende kraft, og drive meg selv til utmattelse for å skyve vogna gjennom høye brøytekanter. (I prosessen klarte jeg å sparke av broddene på høyrefoten, og merket det ikke før jeg kom fram til barnehagen).

Mandag, altså.

Om ikke Mannen med Ljåen kommer og henter meg i natt, så satser jeg på en bedre dag i morgen.


Dag 12:
I bedre form, men langt fra frisk ennå.
Olivia valgte heldigvis å være kjempegrei mot Pappa i dag, selv om gamlefar begynte å hvese som en hvalross etter en liten runde med "ride, ride, ranke"
(- til møllerens hus. Der var ingen hjemme, bare en liten kattepus, etc.).
Medgjørlig og grei fra morgen til kveld, altså, bortsett fra når Pappa skulle servere Hipps økologiske "Pappas Grønnsaks- og Ørretfavoritt". Den kunne like godt hett "Grandonkels Ugress- og Fiskeslomareritt", sånn som hun skar grimaser og spyttet ut maten i vemmelse.
Takk og lov for denne fruktens messias, bananen.

Vi har ellers lyttet til Tom Waits, og prøvd å bestemme oss for om "Swordfishtrombones" virkelig har noe å stille opp med overfor "Rain Dogs". Olivia gynget mest til "Swordfishtrombones", en målestokk jeg kritiserte henne for - men jeg så i blikket hennes at hun var like kritisk overfor min nostalgiske favorisering av "Rain Dogs", og hvordan det ikke kan regnes for å være noen form for analyse... så jeg antar at vi ikke er ferdige med Waits ennå, hun og jeg.


Dag 13:
Scenario:
Far har sin nesten 9 måneder gamle datter med seg på badet mens han rengjør der inne. Etter en liten stund forlater Far badet i noen sekunder for å hente en klut.
Hva går den lille datteren for?

a) En eller flere av de 45 lekene Far har lagt på badegulvet
b) Et fargesprakende filmmagasin
c) Ingenting - bare ligger stille og sutter på tommelen
d) Toalettbørsten


Dag 14:
Nå har separasjonsangsten begynt å gjøre seg gjeldende for fullt.
Hver gang Olivia ser Pappa forlate rommet, begynner hun å hyle med en sårhet som skulle tilsi at Pappa har sverget å aldri komme tilbake. Ikke hjelper det at hun er mobil nok til å komme etter meg med én gang: når hun finner meg igjen (og jeg hilser så blidt jeg kan) fortsetter hylinga med uforminsket intensitet - en type anklagende über-sutring som skjærer gjennom marg, bein og tålmodighet.

På den annen side: Olivia har også lært seg å vinke i dag, med de små pølsefingrene sine. Pappa vinker - tjukka ler og vinker tilbake.

timesvis med trøstesløs uling < pølsefingervinking
It's all good.


Dag 15 (tidlig rapport):

1) Printeren slipper opp for blekk idet jeg skal skrive ut de siste to eksemplarene av en søknad (med innsendingsfrist i dag).
2) Ingrids votter er glemt igjen i bilen. Bilen har kona tatt.
3) I jakten på et alternativt par votter til Ingrid, finner jeg én hvit, én grå og én svart vott. Ingen par. Jeg tar på Ingrid en hvit og en grå.
4) Jeg glemmer igjen Ingrids sko hjemme, og oppdager det først når jeg har kommet for langt til å snu.
5) Vel framme i barnehagen finner jeg ut at Ingrids hvite vott har falt av på veien et sted. Jeg finner den ikke igjen.

Alt dette er før klokka 08.30.
Skal bli spennende å se hva resten av denne dagen vil bringe.

< FORRIGE | NESTE >