Dag 16:
Alle tidligere turer til barnehagen har vært en lek i forhold til i dag.
Det har snødd hele dagen, og ingen hadde rukket å brøyte ennå da jeg forlot kåken, så da jeg skulle dra oppover og hente the Big Boss, måtte jeg ta ut alt jeg hadde for å skyve meg gjennom hauger med tung snø. Hardcore trening.
Olivia trener også for tiden: nå er det like før hun mestrer å åle seg opp de to trappetrinnene mellom stua og gangen, gryntende og stønnende som en liten kosegris.
Slik vertikal styrke kommer godt med når man skal mase seg opp i fanget til Mamma og Pappa, samt utforske spennende hyller som før var utilgjengelige.
Dag 17:
Olivia bestiger trappa!
Det var i går at jeg sa "like før", og allerede i dag krabbet den lille klumpen opp sine første to trappetrinn. Hun gryntet og snerret som en hissig gnager, og kavet seg opp med forbausende fart. Det virker som om mestringsfølelsen var ganske sterk også: vel framme på Toppen, gliste hun og sprellet vilt, før stolte Pappa bare måtte plukke henne opp.
- det var først etterpå at jeg begynte å tenke på all jobben denne nye mobiliteten kommer til å føre med seg. Tiden da jeg bare kunne snike meg unna en liten stund om jeg måtte sjekke noe på data'n er snart forbi.
Hun kan - og vil - komme etter.
Kanskje den nye, mer energiske musikken vi har utforsket på slutten av forrige uke og denne uka gjorde utslaget og ga henne en ekstra puff? Det har gått i Clutch, (gammel) Machine Head, Fear Factory og sånt snacks i det siste.
Det fungerte i hvert fall bedre enn å gi Red Hot Chili Peppers' plate "One Hot Minute" et gjenhør i dag - det var mye verre enn jeg husket (og mye dårligere enn Olivia hadde forventet, etter å ha hørt "Freaky Styley" tidligere). Jeg måtte bare unnskylde meg og forklare at alle antageligvis ga RHCP for mye slack etter "Blood Sugar Sex Magik".
Jeg tror hun forsto, men det er ikke godt å si - hun er jo fremdeles så lita.
Dag 18:
Første tanna! Hallelujah!
Nå har vi ventet og ventet på at den j.... lille klumpen skulle vise seg, gjennom ukesvis - månedsvis! - med urolige netter og plager for vesla. Og nuh! En liten, skarp tagg nede på midten, til venstre. For et deilig syn.
Nå kan snart Olivia ikke bare gnage ting, men gnage ting I STYKKER! Hurra!
Skulle sikkert ha lagt til flere detaljer, men Pappa har vært i åpen barnehage i dag. Nye, lange oppoverbakker på ubrøytede fortau, og en samlet helvetestur på 1 t, 7 min og 16 sek. Jeg er for sliten til å skrive.
Dag 19:
Denne torsdagen startet med at Olivia vekket meg klokka 04.06 og var sulten. Halvbevisst og halvblind, sjanglet jeg bortover gulvet som en nyfødt kalv, skled på gulvmatta og gikk rett i dørken. Håndleddet tok heldigvis av for fallet, og absorberte alle 87 kilo med Marius i fritt fall. Jeg fikk gitt Det Lille Dyret juksemelken før jeg kollapset igjen, og fikk de resterende 1 1/2 time med skjønnhetssøvn før resten av familien var våken.
Noen ganger er man så trøtt at effekten ligner alvorlig fylleangst.
- men med en sånn start, har man ofte bruk opp kvoten med crap for resten av dagen.
Olivia og jeg har hatt det strålende: lekt, hørt på musikk, vasket badet... Ja, kanskje ikke så forferdelig artig, det siste - men igjen en opptur i forhold til forrige gulvvask, hvor Olivia fant ut at hun skulle leke med dobørsten.
En begivenhetsløs dag kan av og til være en sann velsignelse.
Dag 20:
Helt ufattelig at fire uker har sust av gårde allerede, og at jeg har gjort unna 1/3 av pappapermen min! Tempus fugit.
Siden jeg har vært ekstra trøtt i dag, bestemte Olivia seg for å gi behandle denne tingen kalt "søvn" som en fremmed, livsfarlig ting som måtte unngås for enhver pris.
En standard leggesession foregår omtrent sånn:
* Babyen er trøtt. Gjesper, sutrer litt, hodet dupper, gnir seg i øynene.
* Pappa legger babyen. Babyen reagerer med å gå opp i bro, blir rød i ansiktet, snerrer... men finner etterhvert tommelen og kollapser.
* Pappa går ned og lager seg kaffe. Ett minutt senere, via babycallen: "b-b-b-bdæh! Ppppppfffbt! Pa-pa-pa-pa-pa-PAH!" o.l. Repeat i 10 minutter, pluss, til lyden endres til "OOOOÆÆÆÆH!"
* Pappa går opp og snur babyen - som nå ligger feil vei, oppå dyna, med fjeset most i sprinklene og et bein stikkende ut av senga. Babyen går opp i bro av sinne, men faller til ro.
* Pappa fortsetter på den lunkne kaffen. Babycallen er stille, helt til Pappa legger seg til rette på sofaen for å ta en 20-minutters power nap, og så: "BWWWWÆÆÆÆÆH!" Venter på at intensiteten skal avta, men den ØKER.
* Pappa går opp og snur babyen - som nå ligger feil vei, med dyna i en krøll oppå seg, med fjeset most i sprinklene og en arm stikkende ut av senga. Babyen hikster av sinne, men faller til ro.
* Babyen sier "bubb-bubb-bubb! Prrrllllfffftttttt! Bah! Bah! Bah!" i over et kvarter til... og så blir det stille.
* Nå har Pappa blitt sulten, og rekker akkurat å lage seg litt mat, spise den og kjapt sjekke dagens e-post, før babycallen skriker "WÆÆÆÆÆÆÆÆÆHHH!" Tid for dagens tredje bæsjebleie.
...
Dessverre er det umulig å forklare for de uinvidde at dette som jeg beskriver er en helt fin tilværelse, og at jeg har kost meg masse med Olivia i dag.
Kanskje det er en slags "Pappatåke" jeg er i, men det å ligge på gulvet og headbange til Foo Fighters med den blide babyen sin veier opp for alt det andre jeg har beskrevet over, og mer til.
Galskap, sier dere? Kjærleik, sier jeg.
No comments:
Post a Comment