Dag 36:
Rolig og stille mandag.
Olivia, i komplett motsetning til sin storesøster da hun var på samme alder, ELSKER å bade og dusje. Det holder til og med å være i samme rom som noen som dusjer, for at det lille trollet virker å være fornøyd med tilværelsen. Da kan hun nemlig krabbe bort til dusjen, åpne dørene på glipp (om de ikke allerede er åpne) og stikke hånda inn og plaske litt. Det er også digg å bare ha hodet i nærheten av åpningen, for da får hun litt vann på hodet og i fjeset.
Under dagens session satte Olivia rekord i å søle på badet: med badeand i ene hånda, smalt hun begge armene i vannet så hardt og fort hun bare kunne, til det etterhvert nesten var mer vann på gulvet enn i badebalja. Lykkelig skriking og huiing fulgte med.
Mindre lykkelige lyder kom det fra undertegnede, som måtte tørke opp etter festen, men pytt, pytt... på den annen side rekker aldri badet å få særlig skittent gulv heller.
Dag 37:
Begynte dagen med litt fysisk fostring/teknikktrening: Pappa forsøkte først å hjelpe til med å løse utfordringen med å komme seg ned trappa. Etter en stund med den øvelsen, gikk vi over til å prøve oss på å reise oss mot sofaen - nå med hjelp fra Ingrids Røde Stol.
Frykter nok at det ble litt masete etter hvert, for den entusiastiske strevingen gikk omsider over til resignert sutting på totten (og Olivia så ganske lei ut, hun også).
Da skiftet vi over til å chille på gulvet med Terje Rypdal på øret, og så danset vi til Nick Cave.
(For alle som føler seg litt melankolsk og slapp på en grå dag, kan jeg på det sterkeste anbefale å danse litt med en fin, glad baby. Har du ikke en selv, så spør før du låner en).
Dag 38:
Ny tur i åpen barnehage i dag.
Tenkte jeg for en gangs skyld skulle prøve å tre på Olivia et par votter, siden hun uansett klarer å stikke begge armene ut av posen hun ligger i i vogna. Dermed fant jeg ut at ungen synes at votter = drit. Så jeg endte opp med en hissig, tverr passasjer som uansett presterte å bli kald på fingrene innen vi kom fram.
Lesson learned.
Vel framme i barnehagen, og alt var tipp-topp.
Olivia spiste vafler og smilte og var blid hele tiden. Hun gjorde også det hun bare (!) gjør når hun er borte: å gulpe på gulvet. Det var riktignok ikke en sånn gulpekavalkade hun hadde hos Tante Ida sist gang vi var der, men hun satte spor etter seg, for å si det sånn.
Rett etterpå skremte hun en jevnaldrende jente med å snerre som en liten mår. Vi satte punktum og vendte nesen hjemover - og Olivia sov i over to timer ute i finværet.
Vår, tra-la-la vår, føles det som nå.
Dag 39 [tidlig rapport]:
* Mamma starter dagen med å skifte bæsjebleien over alle bæsjebleier. (REMA 1000-bleien er for øvrig helt strålende. Vi er åpne for sponsing også).
Storesøster står samtidig på badet og klager over at hun er "kvalm", som så ofte før, og simulerer at hun kaster opp i vasken.
* Frokosten er over, og jeg oppdager at Olivia har klart å fylle enda en bleie. Skikkelig. Vi bruker mye, mye lengre tid på badet enn jeg liker.
* Idet jeg skal kle på Olivia, som er stuptrøtt, og legge henne i vogna, kommer det en geysir av oppkast fra Ingrid. Først ved lekekassen, så en runde til midt på gulvet. Dette er IKKE en simulering.
Jeg styrter opp på soverommet og slenger lillesøster i seng, før jeg løper og plasserer en skjelven, stinkende Ingrid i badekaret.
* Jeg lar Ingrid sitte og kose seg i såpevannet, mens jeg selv koser meg med grønnsåpe, klut og spy på stuegulvet.
Idet jeg kommer opp på badet igjen, finner jeg ut at "prinsessa" mi har dratt ut proppen fra badekaret, og nesten alt av vannet som en gang var badevann, er nå... et kolossalt irritasjonsmoment.
Mens Ingrid står i dusjen og leker (og ignorerer at Pappa er sinna), bruker Pappa det som føles som tre timer på å tørke opp oversvømmelsen fra gulvet.
* Omsider parkerer jeg Ingrid i sofaen med badekåpe, druer og Disneys "Robin Hood" på DVD, og rekker knapt å sette på en kaffe før Olivia er våken igjen.
Jeg oppdager at Olivia for tredje gang har fylt bleien med ubeskrivelig ekkelhet, og undres på om ikke barnerumpa er en slags portal til en egen planet som bare består av babyavføring.
* Jeg legger Olivia foran lekene på gulvet, og henter min kalde kaffe.
Klokka er 08:30 idet jeg tar min første slurk, og jeg mistenker at dette blir alt jeg skriver om pappaperm i dag.
dag 40:
I dag har jeg hatt ansvaret for begge de minste kvinnene i husstanden, ettersom Storesøs var syk i går (og barnehagen uansett var stengt p.g.a. pjuk). Mye jobb, men sannelig en GOD jobb å ha.
Det har blitt mye filmtitting, lesing av bøker og tvungen leking av diverse sort - Ingrid styrer Pappa med jernhånd - så det har ikke blitt mye plass til "egne aktiviteter". Hvem søren har vel tid til sånt lenger uansett?
Vi har også bakt: Jeg har konstruert et nytt eksemplar av min spesielle eplepai, mens Ingrid har bidratt via å lage en helt annen deig, forsøke å presse ut ulike pepperkakeformer i en helt uegnet masse, og søle maksimalt med mel på og rundt spisebordet.
Olivia har stort sett bare vært stille og grei midt oppi det her, og jeg mistenker at hun av og til holder en litt lav profil for ikke å bli kosemishandlet av en stadig mer entusiastisk og brutalt kjærlig storesøster. For Ingrid er visst lillesøster en morsom, bevegelig dukke som kan og bør bøyes, dras og knuffes inn i passende posisjoner. Om vesla kommer levende fra det her, så kommer hun til å bli sterk, tro meg.
Film, baking, ingenting å rekke... Hele dagen har egentlig føltes som en lørdag, når jeg tenker på det, og det er vel ikke så dumt: to lørdager etter hverandre?
God helg, alle sammen!
