Pappaperm, uke VIII

Dag 36:
Rolig og stille mandag.
Olivia, i komplett motsetning til sin storesøster da hun var på samme alder, ELSKER å bade og dusje. Det holder til og med å være i samme rom som noen som dusjer, for at det lille trollet virker å være fornøyd med tilværelsen. Da kan hun nemlig krabbe bort til dusjen, åpne dørene på glipp (om de ikke allerede er åpne) og stikke hånda inn og plaske litt. Det er også digg å bare ha hodet i nærheten av åpningen, for da får hun litt vann på hodet og i fjeset.

Under dagens session satte Olivia rekord i å søle på badet: med badeand i ene hånda, smalt hun begge armene i vannet så hardt og fort hun bare kunne, til det etterhvert nesten var mer vann på gulvet enn i badebalja. Lykkelig skriking og huiing fulgte med.
Mindre lykkelige lyder kom det fra undertegnede, som måtte tørke opp etter festen, men pytt, pytt... på den annen side rekker aldri badet å få særlig skittent gulv heller.


Dag 37:
Begynte dagen med litt fysisk fostring/teknikktrening: Pappa forsøkte først å hjelpe til med å løse utfordringen med å komme seg ned trappa. Etter en stund med den øvelsen, gikk vi over til å prøve oss på å reise oss mot sofaen - nå med hjelp fra Ingrids Røde Stol.
Frykter nok at det ble litt masete etter hvert, for den entusiastiske strevingen gikk omsider over til resignert sutting på totten (og Olivia så ganske lei ut, hun også).
Da skiftet vi over til å chille på gulvet med Terje Rypdal på øret, og så danset vi til Nick Cave.
(For alle som føler seg litt melankolsk og slapp på en grå dag, kan jeg på det sterkeste anbefale å danse litt med en fin, glad baby. Har du ikke en selv, så spør før du låner en).


Dag 38:
Ny tur i åpen barnehage i dag.
Tenkte jeg for en gangs skyld skulle prøve å tre på Olivia et par votter, siden hun uansett klarer å stikke begge armene ut av posen hun ligger i i vogna. Dermed fant jeg ut at ungen synes at votter = drit. Så jeg endte opp med en hissig, tverr passasjer som uansett presterte å bli kald på fingrene innen vi kom fram.
Lesson learned.

Vel framme i barnehagen, og alt var tipp-topp.
Olivia spiste vafler og smilte og var blid hele tiden. Hun gjorde også det hun bare (!) gjør når hun er borte: å gulpe på gulvet. Det var riktignok ikke en sånn gulpekavalkade hun hadde hos Tante Ida sist gang vi var der, men hun satte spor etter seg, for å si det sånn.
Rett etterpå skremte hun en jevnaldrende jente med å snerre som en liten mår. Vi satte punktum og vendte nesen hjemover - og Olivia sov i over to timer ute i finværet.

Vår, tra-la-la vår, føles det som nå.


Dag 39 [tidlig rapport]:
* Mamma starter dagen med å skifte bæsjebleien over alle bæsjebleier. (REMA 1000-bleien er for øvrig helt strålende. Vi er åpne for sponsing også).
Storesøster står samtidig på badet og klager over at hun er "kvalm", som så ofte før, og simulerer at hun kaster opp i vasken.
* Frokosten er over, og jeg oppdager at Olivia har klart å fylle enda en bleie. Skikkelig. Vi bruker mye, mye lengre tid på badet enn jeg liker.
* Idet jeg skal kle på Olivia, som er stuptrøtt, og legge henne i vogna, kommer det en geysir av oppkast fra Ingrid. Først ved lekekassen, så en runde til midt på gulvet. Dette er IKKE en simulering.
Jeg styrter opp på soverommet og slenger lillesøster i seng, før jeg løper og plasserer en skjelven, stinkende Ingrid i badekaret.
* Jeg lar Ingrid sitte og kose seg i såpevannet, mens jeg selv koser meg med grønnsåpe, klut og spy på stuegulvet.
Idet jeg kommer opp på badet igjen, finner jeg ut at "prinsessa" mi har dratt ut proppen fra badekaret, og nesten alt av vannet som en gang var badevann, er nå... et kolossalt irritasjonsmoment.
Mens Ingrid står i dusjen og leker (og ignorerer at Pappa er sinna), bruker Pappa det som føles som tre timer på å tørke opp oversvømmelsen fra gulvet.
* Omsider parkerer jeg Ingrid i sofaen med badekåpe, druer og Disneys "Robin Hood" på DVD, og rekker knapt å sette på en kaffe før Olivia er våken igjen.
Jeg oppdager at Olivia for tredje gang har fylt bleien med ubeskrivelig ekkelhet, og undres på om ikke barnerumpa er en slags portal til en egen planet som bare består av babyavføring.
* Jeg legger Olivia foran lekene på gulvet, og henter min kalde kaffe.
Klokka er 08:30 idet jeg tar min første slurk, og jeg mistenker at dette blir alt jeg skriver om pappaperm i dag.


dag 40:
I dag har jeg hatt ansvaret for begge de minste kvinnene i husstanden, ettersom Storesøs var syk i går (og barnehagen uansett var stengt p.g.a. pjuk). Mye jobb, men sannelig en GOD jobb å ha.
Det har blitt mye filmtitting, lesing av bøker og tvungen leking av diverse sort - Ingrid styrer Pappa med jernhånd - så det har ikke blitt mye plass til "egne aktiviteter". Hvem søren har vel tid til sånt lenger uansett?
Vi har også bakt: Jeg har konstruert et nytt eksemplar av min spesielle eplepai, mens Ingrid har bidratt via å lage en helt annen deig, forsøke å presse ut ulike pepperkakeformer i en helt uegnet masse, og søle maksimalt med mel på og rundt spisebordet.
Olivia har stort sett bare vært stille og grei midt oppi det her, og jeg mistenker at hun av og til holder en litt lav profil for ikke å bli kosemishandlet av en stadig mer entusiastisk og brutalt kjærlig storesøster. For Ingrid er visst lillesøster en morsom, bevegelig dukke som kan og bør bøyes, dras og knuffes inn i passende posisjoner. Om vesla kommer levende fra det her, så kommer hun til å bli sterk, tro meg.

Film, baking, ingenting å rekke... Hele dagen har egentlig føltes som en lørdag, når jeg tenker på det, og det er vel ikke så dumt: to lørdager etter hverandre?
God helg, alle sammen!

< FORRIGE

Pappaperm, uke VII

Dag 31:
Halvveis!
(Jeg må igjen påpeke hvordan tiden flyr. Grøss).

Den siste stunden har jeg med stor fascinasjon observert framgangen i Olivias krypeteknikk.
Alle barn utvikler sin egen, unike teknikk, og Olivias er noe merkverdig. Storesøster hadde i sin tid en ultraeffektiv, ren "commando style" metode som tok henne framover i svimlende fart (tenk soldater som kryper under piggtråd), mens lillesøster har en pussig, asymmetrisk framgangsmåte: Hun løfter seg opp på den ene albuen, og bruker den og motsatt bein til å skyve fra med. Teknikken er forbausende god, og gjør i tillegg at hun har den ene armen fri til å bære ting med seg mens hun kryper...

... sånn som nå, hvor hun har funnet en brødskivebit under barnestolen og krabbet helt bort til Pappas kontor. Som snegler som etterlater seg et spor av slim, har hun nå etterlatt seg et spor av leverpostei fra stua og hit.

Herr våtserviett, her kommer jeg!


Dag 32:
Mye frustrasjon å spore hos vesla for tiden.
* De to trappetrinnene til gangen går kjempelett å forsere nå, og Olivia gjør det hele. pokkers. tiden. Problemet er bare å komme seg NED igjen - dette er noe hun ikke er i nærheten av å mestre. Så hun kryper opp, tygger på noe en stund, bestemmer seg for å dra tilbake igjen... og hyler på Pappa i sinne og frustrasjon over dumme trappa.
* Olivia prøver også seg mer og mer og mer på å komme seg opp å stå inntil sofaen, og blir stadig flinkere. Progresjonen motiverer henne til å prøve oftere - og det er bra - men så lenge suksessraten ligger på 0%, blir det mye snerring og grining i (igjen) sinne og frustrasjon.
* Etter alt dette slitet - hva gjør så Pappa for å belønne den kolossale innsatsen? Jo, prøver å prakke et glass med fiskegrateng på stakkars, lille, uskyldige barnet! Dette resulterer i at hun skriker til hun mister pusten, spytter ut maten, gnir den i håret, forsøker å rive av seg øret, går i bro og slår skjeen ut av hånden på Pappa.
Jeg tror jeg også hadde reagert på den måten, om noen serverte meg den derre komprimerte, gustne fiskeslo-grauten.

(Vi ble heldigvis venner igjen etterpå, med litt synging, "ro, ro til fiskeskjær" og brytekamp på gulvet).


Dag 33:
Endelig en tur til åpen barnehage som ikke innbar et grufullt blodslit!
Riktignok er bakkene og avstanden de samme, men denne gangen var det ikke høye, ujevne hauger med energitappende snø på fortauet der lenger. Det gikk som en vind!

Olivia hadde det visst gøy i barnehagen også, selv om hun ikke brydde seg nevneverdig om de andre barna. Hun befant seg i midten av hopen, ja - men fokuset lå helt og holdent på de nye lekene og på å sjarmere alle foreldrene der med sitt øre-til-øre-smil. Hun vet nok hvor den ordentlige makten ligger.

(Vi rakk også innom helsestasjonen for å ta en liten tur på vekta. 7830 gram, og 68,5 cm på strømpelesten/anti-skli-sokkene).

Det lille krapylet har i det siste vist stor interesse for å sutte på koblingen mellom datamaskinen min og iPod-en.
"USB Device not recognized: One of the devices attached to this computer has malfunctioned and windows does not recognize it." sier datamaskinen da.
Frekt å kalle datteren min for et "device", synes jeg.


Dag 34:
I dag gikk vi old school.
Pappa skulle til sentrum for å møte en gammel venn, og fant ut at det var et helsikes styr å skulle ta med en diger tvillingvogn bare for det formålet. Så da børstet vi mugg og støv fra den gamle bæreselen! Woot!
Det var visst et populært valg: Olivia ble helt salig i blikket da hun ble plassert oppi - som om det kom et blaff av gjenkjennelse over henne - og da vi hadde kommet oss ut av huset, lo hun uavbrutt de første tre minuttene av turen opp mot trikken.
Selve trikketuren var også en suksess. Olivia prøvde å snu seg i alle himmelretninger på samme tid, sånn at hun kunne glise til alle de andre passasjerene som befant seg i nærheten.

Jeg kjenner meg litt misunnelig, må jeg si.
Tror jeg bare må finne meg en sterk og medgjørlig kjempe jeg kan leie for en billig penge. Så kan jeg også bli båret rundt en stund... og kanskje oppnå å bli halvparten så blid som lille Olivia?


Dag 35:
Såh!
Etter cirka fire timer urolig søvn våkner Olivia, frisk og rask og ikke trøtt i det hele tatt - jeg prøver å roe henne og få henne til å ligge litt til i senga, naturligvis forgjeves, og så kommer Mamma og informerer om at det er opp og hopp, noe som får meg til å vri meg i senga fordi jeg er så utrolig mongo-trøtt, men det hjelper jo ikke, og før jeg aner ordet av det, er jeg på vei til barnehagen (samme ruta, samme slitet) og tilbake igjen, mens jeg tenker på hvordan jeg skal rekke alt det jeg skal rekke i dag, men Olivia vil fremdeles ikke sove, så timeplanen min sprekker, og det er bare så vidt jeg kommer meg ut døra med Olivia igjen i tide til å rekke det jobbmøtet jeg skal ha - dumper ungen hos Mamma i sentrum og hopper på trikken til Majorstua - og der sitter jeg da og nikker og gjør det jeg må og alt går bra, og så er det å ta trikken tilbake igjen for å hente Olivia hos mamma og reise hjem for å putte babyen i senga og begynne på middagen til oss pluss tante, som skal sitte barnevakt, og senere så besvimer jeg på sofaen foran Peppa Gris før Mamma informerer om at det er opp og hopp og jeg aner ikke hvor og når jeg er, men jeg kommer meg opp og ordner meg og reiser med kona på bursdagsfest til en kis, hvor vi har et skjønt og fortreffelig møte med den briljante Kristoffer og Zumba-Thomas, og så er kvelden slutt før jeg egentlig skjønner noen ting som helst.

God helg!

< FORRIGE | NESTE >